NASA har utnevnt en egen direktør for UFO-forskning. Kunstig intelligens kan hjelpe romforskerne med å gå gjennom gamle spor på himmelen, forklarer norsk romekspert.
De siste årene har UFO-er, uidentifiserte flyvende objekter fått ny oppmerksomhet i USA.
Temaet har blitt tatt på alvor av amerikanske politikere, og viktige institusjoner har fulgt opp.
Videoer av uidentifiserte fenomener har blitt frigitt. Det amerikanske forsvarsdepartementet har opprettet en gruppe som undersøker fenomenene.
I januar leverte Pentagon en rapport der 510 UFO-observasjoner ble gjennomgått, ifølge Space.com. 171 av observasjonene kunne ikke forklares.
Nå følger NASA på. I fjor satte NASA ned en uavhengig arbeidsgruppe bestående av 16 eksperter. De skulle kartlegge hvordan romfartsorganisasjonen kan bidra til forskning på UAP.
UAP står for Unidentified Anomalous Phenomena og er et alternativ til UFO-begrepet, som bærer med seg stigma.
Arbeidsgruppen har nå kommet med sine anbefalinger, som ble presentert torsdag.
– Fra sensasjonalisme til vitenskap
Arbeidsgruppen anbefaler at NASA bidrar til forskning på UAP. De konkluderer med at romfartsorganisasjonen står i en unik posisjon for å bidra med forskning på fenomenene.
Som svar har NASA utnevnt en sjef for forskning på UAP.
Mark McInerney blir forskningsdirektør for feltet.
– Dette er første gang NASA har gått til konkret handling for seriøst å undersøke UAP, sa NASA-sjef Bill Nelson på en pressekonferanse torsdag.
NASA vil endre fokuset på UFO-er fra sensasjonalisme til vitenskap, sa Nelson.
Han understreket også at det NASA finner ut om de uidentifiserte fenomenene, skal deles åpent og ikke holdes skjult.
Hva er årsaken til at NASA nå går inn i dette?
Bakgrunnen er signaler fra den amerikanske kongressen om at det ønskes klarhet i hva disse fenomenene er for noe, forteller Terje Wahl, fagdirektør ved Norsk Romsenters Avdeling for Næringsutvikling og innovasjon.
– Det ble en kjøreordre til det amerikanske forsvaret og til amerikanske sivile myndigheter om å prøve å finne ut av dette.
Værforhold og annen informasjon
Wahl har lest raskt gjennom rapporten og forteller at den inneholder anbefalinger om både tekniske og organisatoriske aspekter.
– NASA sitter med mye historiske målinger som kanskje kan kaste mer lys over hvordan værforholdene og de geofysiske forholdene var da observasjoner ble meldt inn, sier Terje Wahl.
NASA kan ta i bruk sin flåte av romteleskoper og jordobservasjons-satellitter til å komme med bakgrunnsinformasjon, fortsetter han.
Kanskje var det en stor lynutladning eller storm i området da observasjonen ble gjort. Det kan ha betydning for tolkningen av observasjonen, sier Wahl.
Kunstig intelligens
Videre påpekes det at man ikke må latterliggjøre dem som melder inn ukjente fenomener, sier Wahl.
– Rapporten anbefaler at det legges til rette for en strukturert behandling av observasjonene, som kan komme fra vanlige folk, piloter, astronauter eller andre.
Kunstig intelligens trekkes frem som et viktig verktøy for å oppdage uvanlige hendelser. En kan for eksempel få et varsel om satellitter fanger opp noe ukjent.
– Med utviklingen av kunstig intelligens er det nye muligheter for å automatisk analysere veldig mye data og se om det er noe rart der, sier Wahl.
En kan også bruke eldre data. En av mulighetene er å gå tilbake i gamle bilder av himmelen.
– Tidligere ble det tatt fotografiske plater av himmelen gjennom teleskoper. Det er et mer enn hundre år gammelt arkiv av observasjoner av himmelen, før satellittene begynte å fly, sier Wahl.
Hvis de får satt det opp riktig, kan kunstig intelligens kverne gjennom bildene for å se om det dukker opp noen merkelige spor på himmelen før satellittalderen begynte.
– Elegant
Wahl var spent på om det skulle komme et helt nytt satellitt-program for å støtte opp det nye formålet. Men det ser ikke slik ut.
Wahl bekrefter at NASAs inntreden på feltet vil gi forskning på uidentifiserte objekter på himmelen et mer seriøst preg.
Han synes NASA har håndtert det på en elegant måte.
– De har lagt mye omtanke inn i håndteringen og skrivingen av denne rapporten for å ta oppdraget på alvor, ikke lage hysteri og ikke latterliggjøre.
Han trekker frem en tanke som var formulert i rapport-dokumentet som han synes var god.
– En har brukt mye penger opp igjennom årene på å lytte etter intelligent liv i universet. Gitt at man gjør det, så er det meningsfullt også å sjekke litt i nabolaget, sier Wahl.
– Gitt at man forsker på liv andre steder i universet, så er det jo en bitte-bitte liten sjanse for at de har tatt en tur innom jorden.
Om forskning.no
- Forskning.no er en nettavis med norske og internasjonale forskningsnyheter.
-
UNG.forskning.no er nyheter om forskning for barn og unge.
- Forskning.no gis ut under Redaktørplakaten.
- Ansvarlig redaktør / daglig leder: Aksel Kjær Vidnes , tlf 922 47 741 / aksel@forskning.no
- Redaksjonssjef: Bjørnar Kjensli, tlf 942 43 567
- Personvernerklæring
Kontakt oss
epost@forskning.no / tlf 22 80 98 90
Redaksjonen – ansatte
Annonser/stillingsmarked:
Preben Forberg, tlf 413 10 879
Myrens Verksted 3G
Pb 5 Torshov, 0412 Oslo
Más historias